Kategorier
Brev fra daglig leder

Brev fra daglig leder: august

For meg er ressursperspektivet fremdeles det viktigste. Vi må legge til rette for mestringssituasjoner tilpasset den enkeltes livssituasjon. Det betyr ikke at vi skal tre dette nedover hodet på folk, men at et bredt aktivitetstilbud må være tilgjengelig. Brukerne må selv være med på å forme tilbudene, og gjerne være med i ledergruppene. Det er med slik brukermedvirkning vi når flere. 

Samarbeid er nøkkelen til suksess. Derfor vil vi søke samarbeid med andre tiltak med samme fokus. Her fra Sidebygningen i Tønsberg.

De sårbare overgangene

I FFHR er vi mest opptatt av de sårbare overgangene. Dette betyr i praksis at man skal få dra fra kommunen man bor i, inn til spesialisthelsetjenesten for behandling, og så tilbake til kommunen. Eller at man gjennom de kommunale tilbudene får tilrettelagt veien inn i aktivitet uansett ståsted. 

Vi i FFHR er overbevist om at aktiviteter gir et bedre liv. Derfor søker vi samarbeid med alle som har samme fokus. Derfor vil vi også jobbe opp mot fengsler. Mange innsatte trenger å gå fra fengsel til behandling, ikke rett ut til ingenting. 

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Vi tror på at flere sammen har større sjanse til å lykkes – derfor ønsker ikke FFHR å opptre alene. Blant annet har vi et bra prosjekt på Sidebygningen i Tønsberg, der flere aktører samarbeider rundt ulike aktivitetstilbud, blant andre Alarm og Kirkens bymisjon. 

Vi har tro på at vi blir friske blant såkalte normale folk, i det samfunnet vi skal være en del av. Derfor har vi tro på prosjekter som Blå Kors sitt Steg for steg, der helt vanlige folk bidrar med sin tid, som støttespillere inn i aktivitet. Blå kors har også det nye prosjektet Hverdagskompetanse, som jeg selv har fått være så heldig å være med på utviklingen av. Les mer om prosjektet her. 

Vår erfaring er at man blir tatt imot med åpne armer hvis man klarer å ta steget tilbake til et normalt liv. Rusavhengige generelt møter langt større respekt enn bare for noen år siden. Vi i FFHR tror brukerorganisasjonene har bidratt til dette. En annen grunn er nok at rusavhengighet eller lignende avhengigheter berører alle i samfunnet vårt.


Med vennlig hilsen
Jon Storaas, daglig leder

Legg inn en kommentar