– Det føles helt greit å gi stafettpinnen videre, forteller Jon Storaas. – Jeg er sikker på at Henrik vil bli en god daglig leder for FFHR.
Etter en årrekke i bransjen, over 20 av dem som daglig leder, har Storaas blitt en av rusfeltets tydeligste stemmer. Etter å ha ledet RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, valgte Jon sammen med flere andre å starte opp FFHR i 2020.
Tillit, forståelse og gode minner
Storaas forteller at han har vokst mye og gjort seg mange viktige erfaringer i årene som daglig leder.
– Jeg har gjennom åra gitt folk tillit – det er viktig at de ansatte får gjøre jobben sin på sin egen måte. Dette gjør også rollen min som daglig leder lettere, sier han.
Men rusfeltet er heller ikke fritt for konflikter.
– Det er ikke lett å jobbe i et felt med så mange ulike meninger. De aller fleste er tilliten verdig, men noen uhell og konflikter har det jo vært, fortsetter han.
– Jeg har nok blitt litt rundere i kantene med årene. Å respektere at andre har andre meninger enn meg er viktig for meg, også som daglig leder.
Storaas forteller at han gjerne mimrer tilbake – han har mange gode minner, forteller han. Men…:
– Å være daglig leder for en så fin gjeng er nok det beste minnet jeg har.
Nå overtar Larsen, som allerede har et nært samarbeid med Storaas. De to møttes for første gang i RIO, og har jobbet tett sammen siden. Den gjensidige respekten er lett å legge merke til.
– Jon har vært en inspirasjon for meg helt fra vårt første møte for snart ti år siden. Måten hans å jobbe på, der tillit og ansvar blir gitt fra første stund, har vært formende for meg, forteller Larsen. – Jeg ble kastet ut i oppgavene tidlig, og det gjorde meg både sterkere og mer selvsikker.
Larsen kom først inn i jobben som brukermedvirker i 2016. I FFHR har han ledet prosjektene Brobyggern og Ung i arbeid, før han nå tar over som daglig leder fra 1. oktober. Og det ser han frem til.
– Det føles både spennende og utfordrende. Dette er en stor oppgave, og Jon har virkelig satt et solid fundament jeg skal bygge videre på.
Larsen forteller at han setter enormt pris på tilliten han får av både organisasjonen og Storaas selv, når han nå skal ta FFHR videre.
– Etter mange år med erfaring fra rus, fengsel og behandling, har jeg funnet en mening i å bruke min egen historie for å hjelpe andre. Å få denne muligheten til å bidra på et større nivå er både en ære og et stort ansvar, sier han.
Storaas har ingen tvil om at Larsen er rett mann til jobben.
– Jeg har kjent Henrik i mange år. Han er en dyktig, engasjert og tydelig mann. Han har vært en god prosjektleder, og har jobbet godt sammen med de andre ansatte og frivillige i organisasjonen. Han har vist at han er en god leder, forteller han, og fortsetter:
– Jeg er overbevist om at han blir mer enn en erstatter. Han kommer til å videreutvikle organisasjonen, slik at vi når langt flere både med tiltakene våre, og rent ruspolitisk.
Videreføre de gode tiltakene
Larsen har allerede planen klar for hvordan de neste månedene skal se ut.
– FFHR skal fortsette å være en sentral aktør når det gjelder å fremme helhetlig ruspolitikk og brukermedvirkning. Vi står foran flere viktige utfordringer, spesielt når det gjelder å sikre at vi har en bred politisk forståelse for rollen som brukerorganisasjonene spiller, forteller Larsen.
Han fortsetter:
– Det er viktig å fortsette samarbeidet på tvers av organisasjoner, og samtidig respektere at det er rom for ulike meninger. Vi må sørge for at brukerstemmene fortsatt blir hørt og at vi utvikler tiltak som hjelper folk med rusproblematikk til å få en meningsfull hverdag.
De trekker begge frem viktigheten av å fortsette med, og videreutvikle, de eksisterende tiltakene.
– Vi har mange spennende prosjekter på gang, forteller Larsen. – Samhandlingsskolen går nå med fullt belegg, og det er spennende å se hvordan den utvikler seg. Jeg vil også følge opp Hekta på golf-prosjektet, som har vært et viktig tiltak.
Storaas trekker frem det samme prosjektet:
– Samhandlingsskolen er et godt tiltak der mange med rusrelaterte og psykiske utfordringer lærer om helsebyråkratiet og det å være brukermedvirkere, for eksempel forskjellen på å være brukermedvirker og erfaringskonsulent, sier han.
Han legger til at Brobygger’n og Ung i arbeid-prosjektene har vært viktige prosjekter som har hjulpet mange ut i arbeid og tilbake til samfunnet.
– I det minste gir det mange et bedre liv, forteller han.
Kombinasjonen av den konkrete tilstedeværelsen med tiltak som mennesker i sårbare posisjoner kan delta på, og det politiske, overordnede arbeidet, skal fortsette å være et nøkkelpunkt for organisasjonen.
– Vi skal fortsette med å videreutvikle brukermedvirkningen, og å øke vår tilstedeværelse i den offentlige rusdebatten, forklarer Larsen. Han forteller om en kalender som allerede fylles opp:
– Vi har viktige presentasjoner foran oss, som den landsdekkende brukererfaringsundersøkelsen i Trondheim, og jeg skal bidra med innlegg på Folkehelsekonferansen. Jeg ser også frem til å delta i flere råd og utvalg for å fremme organisasjonen, forteller han, og konkluderer: – Det er allerede et hektisk program for resten av året, men jeg ser frem til alle utfordringene som venter.
Klare for nye tider
Det er ingen tvil om at både Larsen og Storaas begge ser frem til en ny hverdag. Men de legger ikke samarbeidet på hylla med det første:
– Jeg gir meg ikke helt i FFHR. Jeg går inn i en 20 prosent stilling og vil være litt med videre. Jeg stiller meg også til disposisjon som styrerepresentant, forteller Storaas.
– Jeg vil dessuten ha en rolle som rådgiver og mentor for de som vil rådføre seg med meg, samt sitte i noen utvalg og være noe aktiv ruspolitisk, forteller han, og fortsetter: – Jeg ser med andre ord frem til mer fritid, mindre ansvar, men likevel fortsatt ha en liten rolle og engasjement i et felt jeg har vært i veldig lenge, sier han.
Larsen på sin side føler seg klar for å sette i gang:
– Jeg gleder meg mest til å kunne videreføre de verdiene og det arbeidet som Jon har stått for, samtidig som jeg får muligheten til å sette mitt eget preg på organisasjonen, forteller Larsen.
– Å få tillit til å ta over denne rollen er noe jeg setter stor pris på, og jeg er takknemlig for den tilliten jeg har fått fra både Jon og organisasjonen, avslutter han.