Pay trakk blant annet frem utfordringer knyttet til kvinnelige rusbrukere, behovet for å tydeliggjøre hva brukermedvirkning innebærer i praksis, og viktigheten av presise definisjoner når man snakker om «narkotika» og målet om et «narkotikafritt samfunn».
Brukermedvirkning – nøkkelen til relevante tiltak
Pay påpekte at man i Norge har jobbet mye med brukermedvirkning på systemnivå, og at vi på mange måter har kommet langt. Likevel mener hun at det fremdeles hersker usikkerhet i tjenestene om hva reell brukermedvirkning innebærer.
Trenger en tydelig definisjon: For å unngå forvirring må begrepet avgrenses klart og implementeres i praktisk arbeid. (Her kan Helsedirektoratets definisjon være et nyttig verktøy.)
Bruk av feedbackverktøy: Pay fremholdt at gode tilbakemeldingssystemer kan effektivisere og konkretisere brukermedvirkning, samtidig som de reduserer usikkerhet i tjenesteapparatet.
Kvinner og mangedoblet stigma
I møtet med departementet løftet Pay også frem at kvinner som lever med rusutfordringer, ofte møter et mer omfattende stigma enn menn. De blir ikke bare stigmatisert for rusbruken, men kan også oppleve fordømmelse som mødre og kvinner.
Gratis prevensjon i LAR: Tilbudet om gratis prevensjon for kvinnelige LAR-pasienter har eksistert i en årrekke og nevnes også i en ny reform. Eva Pay mener dette er positivt, men stiller spørsmål ved hvorfor ikke et slikt tiltak kan tilbys til alle i behandling, uavhengig av kjønn.
Behov for flere kjønnsnøytrale løsninger: Målet er å sikre like vilkår og tiltak for alle, samtidig som man anerkjenner at kvinner kan ha spesifikke utfordringer.
Balanse mellom forebygging og skadereduksjon
Pay fremhevet at forebygging må være øverste prioritet i ruspolitikken. Samtidig mener hun at tiltak innen skadereduksjon er nødvendig for å hjelpe dem som allerede lever med rusproblemer. Disse perspektivene innebærer:
1. Forebygging først: Tidlig innsats, god informasjon og mer støtte til sårbare grupper.
2. Skadereduksjon som viktig supplement: Tiltak som sprøyteutdeling og lavterskel helsehjelp, som ikke må gå på bekostning av det forebyggende arbeidet.
Behov for klarere begrepsbruk
I diskusjonen rundt målet om et «narkotikafritt samfunn» fremhevet Eva Pay at begrepet «narkotika» ofte er uklart. Dette kan føre til misforståelser når man skal utforme politikk og tjenester.
Narkotika eller medisiner?: Ofte må man skille mellom illegale rusmidler og legemidler, eller klargjøre når man faktisk mener begge deler.
Tydelig definisjon gir bedre debatt: Ved å erstatte upresise uttrykk med mer presise begreper, kan man oppnå mer målrettede og kunnskapsbaserte tiltak.
Oppsummering og veien videre
Pay benyttet møtet hos Helse- og omsorgsdepartementet til å løfte perspektiver som hun mener er viktige for å utvikle en mer nyansert ruspolitikk:
- En tydelig og praktisk forankret brukermedvirkning.
- Økt bevissthet om at kvinner i rusbehandling ofte opplever mangedoblet stigma.
- En balansert tilnærming mellom forebygging og skadereduksjon.
- Klarere begrepsbruk, spesielt i omtalen av «narkotika» og idealet om et «narkotikafritt samfunn».
Disse punktene representerer saker som Pay og FFHR brenner for og ønsker å løfte frem i den videre politiske og faglige dialogen. Håpet er at flere aktører vil ta inn over seg viktigheten av tydelige definisjoner, realistiske tiltak og en grundig forståelse av brukermedvirkning – slik at ruspolitikken kan få enda bedre effekt for dem det gjelder.